Catch and Release
I går anholdt KNM Fridtjof Nansen sine første pirater i Adenbukta. Somalierne ble imidlertid sluppet fri etter kort tid. Selv om det var liten tvil om at de faktisk var på vei for å kapre skip i den travle internasjonale skipsleden som går midt gjennom bukta.
En RPG granatkaster, fire Kalasjnikover, to Tokarev pistoler. Kastekroker, stiger og mengder med drivstoff. Dette var gårsdagens fangst. Man bruker som regel ikke maskinpistol til å fiske, så indisiene var klare. Likevel ble de sju somalierne sluppet fri. Og trolig uten de helt store traumene. Med seg på veien hjem til Boosaaso fikk de rikelig med mat og vann. Og hjelp til å programmere GPS'en sin slik at de ikke skulle seile seg vill.
Etter gårsdagens episode er det kommet mange reaksjoner fra våre lesere på tv2nyhetene.no, hvor folk ser med stor indignasjon på at piratene ble sluppet fri. De bitre juridiske realitetene ved oppdraget er vel først nå i ferd med å åpenbare seg for alle dem både her nede og hjemme som trodde det bare var å hanke inn alle mistenkelige, bevæpnede somaliere man traff på sjøen og frakte dem til kasjotten. For Kenya er det landet EU har overtalt til å ta imot de somaliske sjørøverne. Sannsynligvis har den overtalelsen skjedd ved hjelp av ikke helt ubetydelige pengebeløp. Hadde det kenyanske rettsapparatet fått overlevert alle man anholdt - både for mindre og større grad av sjørøveri, ville det sannsynligvis kollapset i løpet av kort tid. Det er en av grunnene til at kenyanerne har lagt en ganske høy list, både når det gjelder siktelsenes innhold og bevisbyrden. En intensjon om å begå kapring ville ført til en minimal straff i Kenya, om landet i det hele tatt ville siktet noen kun for dette. Det ville dessuten trolig vært vanskelig å få en tilståelse ut av de mistenkte. En mild dom eller frifinnelse ville til syvende hatt en minimalt avskrekkende effekt på den mannlige somaliske kystbefolkningen.
Det fins også gode logistiske og praktiske grunner til at Nansen ikke tok piratene om bord. Fartøyet ville i så fall måtte avbryte operasjonen i Adenbukta for å frakte de sju til Kenya. Og 3000 kilometer til havs er ingen triviell avstand.
Dersom Nansen skal arrestere pirater og få dem dømt til strenge straffer er det derfor i praksis et krav at man må ta dem under et kapringsforsøk, men før båten blir kapret. Det vil si at man har et tidsvindu på kun 20-30 minutter. Etter at båter er blitt kapret er det nemlig mikroskopiske sjanser for å få gjort noe med situasjonen. Alternativt kan man også pågripe dem som har forsøkt, men feilet i sin kapring. Forutsatt at solide nok beviser kan fremlegges i form av radarbilder og annen elektronisk dokumentasjon.
Gårsdagens piratfangst har synliggjort at Nansens politioppdrag i Adenbukta langt i fra vil bli enkelt og uproblematisk. Men selv om de sju som ble sluppet fri i går kanskje blir feiret som helter hjemme i Somalia i kveld, ble kanskje én kapring avverget. Og det er kanskje seier nok i seg selv.
Hva mener du?
Permalink
Del med andreHumanitært dilemma
For noen dager siden kom en fransk fregatt over en åpen båt fullpakket med somaliske flyktninger i Adenbukta. De rundt 40 utmagrede og tørste menneskene var på flukt fra borgerkrigen i Somalia og på vei til Jemen. Etter å ha hjulpet dem med mat, vann og bensin, lyktes det igjen å få start på den lille påhengsmotoren. Men det varte kun få minutter før motoren trakk sitt siste sukk. Den franske kapteinen hadde ikke noe annet valg enn å ta de skipbrudne om bord og avbryte sin piratjakt. Nå når været i Adenbukta og sør for Afrikas Horn er i ferd med å bedre seg etter monsunsesongen, betyr det at pirataktiviten igjen vil øke på havet. At det igjen blir mulig å ta seg langt til havs med småbåt vil også bety at flyktningestrømmen fra Somalia kan ta seg kraftig opp.
Dette kan åpne for noen vanskelige dilemmaer for fregatten Fridtjof Nansen og resten av EUs anti-piratstyrke Atalanta. De for tiden 9 EU-fartøyene kan i verste fall risikere å bli opptatt med en humanitær redningsaksjon fremfor piratjakt. Jemen har gjort det klart at de ikke ønsker krigsskip fra NATO og EU i sine farvann. Og det kan dermed også bli problematisk å finne et sted å frakte flyktningene. I ytterste konsekvens kan de måtte taes med tilbake til militærfartøyenes hjemland. Og enda verre: Hva om pirathøvdingene på det somaliske fastland med vitende og vilje bruker sine penger, våpen og innflytelse til å skape en flyktningestrøm slik at krigsskipene har hendene fulle.
På sjøen er man pliktig til å hjelpe folk i nød. Men hvordan skal man reagere på en mulig ny flyktningestrøm i Adenbukta og hvordan skal humanitære hensyn veies opp mot oppdraget: Å trygge skipsfarten i området? Dette er noen av spørsmålene ledelsen i EUs operasjon Atalanta nå må ta stilling til.
Flyktninger, så vel som pirater er begge et resultat av den desperate situasjonen i Somalia. Og enda en gang synliggjøres at marinestyrker alene ikke er en fasit for krisen på Afrikas Horn
Hva mener du? Bør marinestyrkene i Adenbukta hjelpe flyktningene?
Finger i demningen
9 krigsskip og tre overvåknings fly inngår i dag i EUs operasjon Atalanta. Innen kort tid vil styrken ha økt til 12 skip og fem fly. Blant dem den norske fregatten Fridtjof Nansen. Det er en betydelig styrke i en hver sammenheng. Men den nye sjefen for styrken, nederlenderen Pieter Bindt er ikke overoptimistisk.
-Problemet må løses på land, slår Bindt fast.
-Når monsunen er over i begynnelsen av september venter vi en ny stor økning i piratvirksomheten, sier flaggkommandøren når vi møter ham på det nederlandske krigsskipet Evertsen. Broen på flaggskipet minner meg mest om en av Imperiets stjernekryssere i Star Wars. Men til tross for det ypperste av våpen- kommunikasjons- og radarsystemer er det tvilsomt om styrken vil klare å avskrekke piratene nok til at problemet forsvinner.
-Husk at området vi skal overvåke faktisk er like stort som hele USA, sier Bindt, mens han skuer over mot Nansen som ligger på nabopiren.
-Problemet må løses på land. Dette er blitt omkvedet både blant militære, politikere og eksperter. Problemet er bare at problemet ligger i et land som heter Somalia. Her fikk som kjent verdenspolitimann nummer én seg en saftig blåveis i 1993. Få tror amerikanske soldater vil sette sin fot på denne delen av verden igjen i denne generasjonen. Og på egen hånd ville EU aldri til å sette i verk noen fredsbevarende operasjon i Somalia. På toppen av det hele er hele den vestlige verden opptatt med en krig i Afghanistan som trolig ikke vil la seg vinne de nærmeste 10 åra. Det siste man trenger er et nytt Afghanistan på Afrikas Horn.
Inntil videre er patruljer til havs det beste man kan stille opp med. Og trolig vil EU-styrken gjøre en betydelig innsats for å holde antallet piratangrep noe nede. Men i lengden er dette å sammenlikne med den lille landsmannen til kommandør Bindt som prøvde å holde demningen tilbake med fingeren. Men i tilfellet EU Operasjon Atalanta opererer man allerede på overtid. Og i 2011 er operasjonen trolig avsluttet for godt.
Hva skal vi gjøre med Somalia?
3
Terrortrussel på havet
I seng med Nansen
2
Nytt gassdrama i Øst-Europa
22
Misnøyen tiltar: "Hemmelige" demonstrasjoner i øst
15
Den siste spikeren i demokratiets kiste
5
"Kursk" i reprise
2
Island elsker nordmenn
- Leker med ilden
8
Hva skjuler Russland i Kaukasus?
6
Til felts mot korrupsjon
10
Russisk eventyr i Sør-Amerika
2
Russland ruster opp
5
Pengedryss og smalhans
10
Når barn blir politikk
10
